Dette er vanskelig å gi et godt svar på dette spørsmålet, fordi hva som skjer i tiden fremover fremstår som svært usikkert.
Det som det spekuleres i, er om det ved et skifte til en rød/grønn regjering i 2021, fremstår som sannsynlig at arveavgiften blir gjeninnført.
Arbeiderpartiet har klart uttalt i sitt partiprogram at det å gjeninnføre arveavgiften ikke er tema. Spørsmålet er om de kan bli presset av partiene Rødt og SV hvis disse 2 partiene skulle få stor oppslutning ved neste valg, til å gjøre det likevel?
De partene som evt. skulle innføre noe slikt, vil trolig gjøre seg upopulære hos store deler av befolkningen, trolig også hos egne velgere, så derfor sitter nok en slik gjeninnføring av arveavgift «relativt langt inne», selv hos AP.
Vi tror vel at sjansene for dette er relativt små, men man skal som kjent ikke utelukke noe i politikken.
HVA SLAGS ORDNING VIL MULIGENS BLI GJENINNFØRT?
Forslaget til Rødt går ut på at det skal være er fribeløp på MNOK 5 fra hver av foreldrene ( dvs. at man kan arve MNOK 10 avgiftsfritt) , og med en økt sats for verdier over MNOK 10 og MNOK 100.
Forslaget til SV er litt i samme gaten mht. fribeløp, men dette er ikke endelig avklart pr. i dag.
Det er mange spørsmål som må avklares før man kan gjeninnføre arveavgift, bla. hvordan man skal verdsette næringsvirksomhet.
I en tid hvor mange politiske partier ønsker å fjerne formuesskatten helt, vil nok det å gjeninnføre arveavgift av mange bli ansett som å ta et skritt tilbake dvs. i feil retning.
HVA VIL KONSEKVENSENE VÆRE AV EN GJENINNFØRT ARVEAVGIFT?
Dersom arveavgiften skulle bli gjeninnført vil det ramme både eiere og bedrifter og arvinger.
Det kan være ganske mye penger å spare på å gjennomføre arveoppgjøret nå i stedet for å vente.
Det mest typiske er at foreldrene lurer på om de skal overføre hytten til barna.
Dette kan gjerne være eiendeler med høy verdi, og hvor man i fellesskap er opptatt av at eiendommen blir i familien.
For arvingene vil dette med arveavgift også være et likviditetsproblem. Man arver gjerne noe som har verdi men som ikke kaster av seg løpende. Da må arvingene finansiere arveavgiften med låne- opptak eller ta fra andre oppsparte midler.
Arver man en bedrift, vil man kanskje måtte ta ut et utbytte fra den nevnte bedriften, for å betale arveavgiften, og som i en del tilfeller er større enn det bedriften tåler økonomisk. Dette vil være en «hemsko» for bedriften som gjør det vanskelig med videre vekst.
HVIS DU IKKE VIL HA NOEN RISIKO FOR ØKTE KOSTNADER VED ET SENERE GENERASJONSSKIFTE
Hvis man er i en situasjon hvor man like gjerne kan gjennomføre arveoppgjøret nå og det er liten eller ingen vits i å vente, blir spørsmålet gjerne hvorfor man evt. skal risikere arveavgift.
Det å gjennomføre et generasjonsskifte tar normalt litt tid.
Det kan være tidkrevende beslutningsprosesser hvor alle innad i familien kanskje ikke er enige i hvordan ting skal gjøres. Kanskje må man omorganisere eksisterende virksomhet, flytte på noen selskaper e.l. for å få en passende selskapsstruktur.
Dersom man frykter innføring av arveavgift så mye at man ikke vil utsette dette lenge, er det bare å starte prosessen. Valget i 2021 og evt. endringer i disse reglene kan komme raskt.
