Hva skjer med alle dine eiendeler når du f.eks. på grunn av demens, alzheimer, hjerneslag e.l., ikke lenger selv er i stand til å ivareta dine egne økonomiske interesser ?
Hvis du ikke foretar seg noe og blir syk, vil din formue normalt blir forvaltet via Fylkesmannen sin vergemålsavdeling, frem til din død.
Fremtidsfullmakt er en ordning for dem som ønsker å påvirke hva som skal skje i ens alderdom, når en ikke lenger er i stand til å håndtere viktige avgjørelser selv. Fremtidsfullmakten, kommer i stedet for et vergemål.
Ved vergemål, er det bla. et vilkår at Fylkesmannen skal samtykke til salg av eiendom. Dette vil ofte medføre at det som er fullmaktigivers eget ønske mht. eiendommen, ikke kan gjennomføres.
Det eksisterer 2 typer fremtidsfullmakter :
Ren fremtidsfullmakt som skal gjelde fra et tidspunkt i fremtiden dersom handleevnen går tapt.
Vedvarende fremtidsfullmakt som trer i kraft med en gang den er opprettet, men før fullmaktsgiver mister handleevnen fordi vedkommende blir dement e.l. Denne gjelder også etter at handleevnen er tapt og frem til fullmaktsgiver faller fra.
I den senere tid er det blitt mere populært med vedvarende fremtidsfullmakter, og vi vil være litt forsiktig med å anbefale den ene typen contra den andre.
Hvilken type fremtidsfullmakt den enkelte velger, vil gjerne styres av i hvilken utstrekning fullmaktsgiver ønsker å gi fra seg kontrollen over egne midler og disposisjoner nå umiddelbart, eller i fremtiden når man evt. blir syk og ikke kan håndtere dette lenger.
HVORFOR SKAL MAN LAGE EN FREMTIDSFULLMAKT?
Fremtidsfullmakt er en ordning som eldre kan benytte seg av før sykdomstilstanden inntreffer, dvs. før han eller hun blir syk.
Man kan på denne måten unngå at vergemåls-myndighetene tar hånd om midlene dine. Fullmakten kan gjelde både personlige- og økonomiske forhold.
Personlige forhold:
Vil typisk være søknad om plass på syke/alders-hjem.
Økonomiske forhold:
Når fullmaktsgiver ikke selv lenger kan ha noen praktisk nytte av sine eiendeler, vil de ofte ha et ønske om at de nærmeste slektningene skal få tilgang til deres eiendeler.
Man ønsker f.eks. å hjelpe barna med å redusere gjeldsbyrde, eller å hjelpe barnebarna under studier.
Har vedkommende opprettet en såkalt «fremtidsfullmakt», kan fullmaktgivers midler disponeres i tråd med de bestemmelser som er gitt i denne fremtidsfullmakten.
Den som er utpekt som fullmektig for fullmaktsgiver, vil da ha anledning til å selge fullmaktsgivers bolig og realisere andre eiendeler, og evt. fordele disse midlene hvis fullmakten bestemmer dette.
HVEM KAN VÆRE FULLMEKTIG?
Den som utpekes som fullmektig må være fylt 18 år.
Det bør diskuteres innad i familien hvem som er best egnet til å opptre som fullmektig.
Man bør velge en fullmektig som fullmaktsgiveren og den nærmeste familie har tillit til, som har den nødvendige integritet og som er pålitelig.
Ofte vil ektefelle/samboer, barn eller nære venner, kunne fylle en slik rolle.
Dersom det er store indre motsetninger i familien, er neppe fremtidsfullmakt noen god løsning.
NÅR BØR FULLMAKTEN OPPRETTES ?
Fremtidsfullmakten bør og må signeres på et tidspunkt hvor fullmaktsgiver er åndsfrisk og rask.
Det er viktig at vedkommende skjønner hva han/hun skriver under på, og omfanget og rettsvirkningene av en slik fullmakt.
Mange eldre venter dessverre for lenge med å opprette en slik fullmakt.
Hvis det er mistanke om at personen allerede har «begynnende demens», bør man få avklart om vedkommende er såkalt “samtykke-kompetent”, slik at det ikke i ettertid blir en diskusjon om fullmaktgivers mentale tilstand ved opprettelse av fremtidsfullmakten.
Den rene fremtidsfullmakten har vanligvis ingen virkninger eller konsekvenser for fullmaktsgiver eller arvingene, før den blir stadfestet.
FULLMAKTENS IKRAFTTREDELSE – BEGJÆRING OM STADFESTELSE
Ren fremtidsfullmakt vil først tre i kraft når en person blir rammet av sinnslidelse, typisk demens, eller annen alvorlig svekket helbred (f.eks. alvorlige tilfeller av hjerneslag e.l.).
Fullmektigen må da oppsøke fullmaktgivers fastlege/ evt. sykehjems-lege, og få innhentet en legeerklæring på at vedkommende ikke lenger er skikket til å ivareta sine egne økonomiske anliggender.
Legen må foreta en inngående vurdering av om fullmaktsgiver pga. f.eks. alzheimer, demens, alvorlig hjerneslag e.l. er i en slik tilstand, at det ikke lenger er tilrådelig/forsvarlig at vedkommende disponerer over egen økonomi.
Videre må fullmaktgivers evt. ektefelle og andre nære slektninger, varsles om at fremtidsfullmakten trer i kraft.
Fremtidsfullmaken med legeerklæringer og kopi av varsel, samt utfylling av et eget skjema sendes dernest til vergemålsavdelingen hos Fylkesmannen for å få fremtidsfullmakten såkalt «stadfestet».
Dette er for å skape såkalt notoritet rundt det forhold at fullmaktsgiver fra nå ikke lenger kan disponere over sine eiendeler. Fylkesmannens stadfestelse av fremtidsfullmakten, innebærer at fremtidsfullmakten blir registrert i Løsøreregisteret, hos Statens kartverk osv. slik at det fremgår utad at fullmaktsgiver ikke lenger kan disponere rettslig på egenhånd.
Vedvarende fremtidsfullmakt trer i kraft normalt fra opprettelsen, men fullmektigen vil ikke kunne selge fullmaktgivers bolig, eller få tilgang på vedkommende bankkonti før fremtidsfullmakten er "stadfestet".
FULLMAKTENS INNHOLD
Økonomiske forhold i en typisk fremtidsfullmakt vil være:
- Kjøp og salg av eiendeler
- Betaling av gjeld og andre utgifter
- Håndtering av bankkonti og selvangivelse
- Søknad om økonomiske ytelser på fullmakt-givers vegne.
En slik fullmakt gjøres normalt relativt vid, slik at den blir enkel for fullmektigen å etterleve.
Vanligvis vil en slik fullmakt omfatte disposisjoner over fullmaktgivers eiendom, bankoverføringer, aksjer, aksjefond osv.
Det er også vanlig at fremtidsfullmakten inneholder bestemmelser om salg av bolig, da det er praktisk at denne blir solgt når fullmaktsgiver kommer på institusjon.
Det anbefales at man lar seg bistå av en advokat ved opprettelse av slik fremtidsfullmakt da det er viktig med “skreddersøm” og at fullmakten er tilpasset din situasjon.
RISIKO FOR MISBRUK ?
Det vil alltid være en viss risiko, men dette blir en avveiing opp mot hva som skjer hvis man ikke har laget en fremtidsfullmakt.
Hvis man ikke har en fremtidsfullmakt og f.eks. får demens, så vil statsforvalteren når fullmaktsgiver, sette i gang en offentlig prosess hvor det oppnevnes en verge. Det er mye denne vergen ikke kan gjøre uten det offentliges samtykke, særlig knyttet til salg og bortleie av bolig.
ER DET NØDVENDIG Å UTARBEIDE TESTAMENT NÅR MAN HAR LAGET FREMTIDSFULLMAKT?
Dette er en vanlig misforståelse, men en fremtidsfullmakt og et testament, dekker 2 forskjellige situasjoner, og i de fleste tilfeller vil det være behov for begge deler.
- Fremtidsfullmakten varer kun frem til fullmaktsgivers død.
- Et testament regulerer hva som skal skje med avdødes midler etter dødsfallet.
Mange personer beholder en god mental helse frem til sin død og får således ikke behov for å ta i bruk noen ren fremtidsfullmakt.
Det betyr imidlertid ikke at det er bortkastet å opprette en slik fullmakt.
Det er ingen av oss som vet vet om man i løpet av alderdommen blir syk eller ikke, og har man fått laget en slik fremtidsfullmakt, kan man “sove godt om natten” i forhold til at dette da er ivaretatt.
Vi kan bistå deg med å utarbeide en slik fremtidsfullmakt.
