Har du hatt arbeidsopphold/ lønnsinntekt i utlandet og blitt beskattet på ugunstig måte?
Når man har jobbet i utlandet i en periode og kommer til det at man skal levere skattemelding for den aktuelle skattleggingsperiode (Tidligere inntektsår), så reiser spørsmålet seg hvordan skal dette utenlandsoppholdet behandles skattemessig?
I de aller fleste skatteavtaler Norge har med andre stater, så brukes den såkalte kreditmetoden til avvergelse av dobbeltbeskatning dvs. hvis en lønnsinntekt er skattepliktig både i arbeidsstaten(utlandet) og bostedsstaten(Norge). Det mest vanlige er derfor:
- Å kreve Kreditfradrag
Det er 2 begrensninger i disse kreditreglene :
- Man får ikke fradrag for mere enn det som er faktisk betalt skatt i utlandet
Dette innebærer at hvis du for eksempel har hatt en lønnsinntekt i Spania på kr. 1 000 000 og inntektsskatten i Spania er kr. 350 000, mens inntektsskatten i Norge er kr. 500 000, så får du ikke utnyttet kreditfradraget ditt fullt ut i skatteoppgjøret ditt i Norge. Konsekvensen er at du får full norsk skatt med kr. 500 000 på den inntekt som er opptjent i Spania.
- Man får ikke fradrag for mere enn skatten på inntekten i Norge.
Hvis man snur litt på eksempelet og sier at skatten i Spania var kr. 600 000 og kr. 500 000 i Norge, så vil man bare få kreditfradrag for skatt betalt i Spania med kr. 500 000 dvs. som er den skatten som ville blitt utlignet i Norge, og ender da opp med å betale kr. 600 000 totalt.
Det eksisterer imidlertid et alternativ til å kreve kreditfradrag, hvis man oppfyller visse vilkår :
- Kunne du i stedet har bedt om skattenedsettelse etter den såkalte 1 års regelen?
Den såkalte 1 års regelen, er svært gunstig og en regel som mange skattytere ikke er klar over.
- Denne regelen sørger for nedsettelse av norsk skatt på lønnsinntekt hvis man har hatt et sammenhengende arbeidsopphold i utlandet på minst 12 måneder.
- Om det i det hele tatt er betalt skatt i arbeidslandet er irrelevant.
- Regelen gjelder både ved norsk og utenlandsk arbeidsgiver.
- Regelen gjelder imidlertid ikke hvis Norge har eksklusiv beskatningsrett til lønnsinntekten (typisk ved lønn utbetalt fra den norske stat)
Vi har observert at hvis man ikke har en kompetent skatteadvokat som rådgiver, så benytter mange seg ofte ikke av denne muligheten til gunstig beskatning.
Det gunstige med denne regelen er at man ved skattefastsettingen ( tidligere ligningen ) i Norge får fradrag etter den såkalte alternative fordelingsmetode. Dette blir særlig gunstig hvor arbeidsoppholdet er i en stat/ et land med en skattesats som er mye lavere enn skattenivået i Norge.
Til illustrasjon: Hvis man forsetter eksempelet ovenfor og har en lønnsinntekt i utlandet på kr. 1 000 000, som beskattes i arbeidslandet med kr. 100 000. I Norge så beskattes den samme inntekten med kr. 500 000.
Det fradraget man da får ved skattefastsettingen i Norge er beregnet norsk skatt på inntekten i Norge dvs. kr. 500 000, til tross for at faktisk betalt skatt i arbeidsstaten er kr. 100 000. Konsekvensen av dette er at man ender opp med en endelig skattebelastning/ skattenivå på lønnsinntekten på kr. 100 000 og det blir særdeles gunstig.
Kravet til «arbeidsopphold» i denne regelen.
- Må ha minst 50 % stilling.
- Ytelser som erstatter lønn omfattes – sykepenger, fødselspenger
(som man ikke visste om ved oppstart av arbeidsforholdet)
Kravet til «minst tolv måneder»
Alle hele dager teller.
Kravet til «sammenhengende opphold»
Tillatt opphold i Norge under arbeidsoppholdet : inntil 6 dager for hver hele måned vedkommende har hatt arbeidsopphold utenfor riket. 72 dager ila. 12 måneders periode. Det er således helt kurant å avvikle vanlig 5 ukers sommerferie i Norge + påske og juleferie, så lenge man totalt ikke overstiger grensen på 72 dager.
Nytt fra 2023 : 72 dager må være oppfylt innenfor hvert enkelt kalenderår ( ikke lenger tillatt med gjennomsnittsberegning for hele arbeidsoppholdet ).
Unntak fra 6 dagers vilkåret : + 3 dager pr. måned dvs. 9 dager hvis oppholdet i Norge skyldes forhold som var upåregnelige da arbeidsoppholdet ble påbegynt. (Mest vanlig egen sykdom eller nærstående sin sykdom)
Så spørsmålet er om du trenger bistand med å påberope deg en skattefastsetting etter denne bestemmelsen ?
Man har som kjent en 3 års frist for såkalt egenretting, hvor man elektronisk kan gå inn og få rettet dette, men vil trolig trenge juridisk bistand likevel. Skal man gå hele 5 år tilbake i tid, må man tilskrive skatteetaten og anmode om endring av skattefastsettingen, men dette bør være relativt kurant.
