Her foreslås det å samle regler om arv og skifte av dødsbo i én arvelov. Sammen med pedagogiske endringer vil dette gjøre bestemmelsene lettere tilgjengelig og mer brukervennlige både for private og profesjonelle aktører. De mest praktiske endringene gjennomgås kort her:
Arven for barna øker – pliktdelsarven øker
Etter gjeldende arvelov har barn krav på to tredjedeler av det foreldrene etterlater seg som såkalt «pliktdel». Denne regelen videreføres, men med noen beløpsmessige justeringer. I dag kan pliktdelen aldri være større enn det statiske 1 million kroner.
Lovforslaget innebærer derimot at pliktdelsarven blir dynamisk 25 ganger folketrygdens grunnbeløp G per barn. På denne måten vil beløpet reguleres med jevne mellomrom og kan følge pris- og velstandsutviklingen i Norge. I 2018 utgjør dette ca. 2,42 millioner kroner.
For barn etter arvelater med litt større formuer, sikres således hvert barn en høyere andel arv enn etter dagens regler.
Det foreslås en overgangsregel på ett år etter lovens ikrafttredelse hvor gamle testamenter fortsatt vil være gyldige. Etter dette må mange må skrive nye testamenter
Testamentere bort bestemte eiendeler
I motsetning til gjeldende arvelov, foreslår departementet å fjerne den gjenstandsmessige siden av barnas arv. I dag er reglene slik at testator ikke kan testamentere bort eiendeler som har større verdi enn den delen av arven som overstiger barnas krav på to tredjedeler.
Departementet foreslår en adgang til å testamentere bort bestemte eiendeler, selv om eiendelene er verdt mer enn barnas pliktdel på to tredjedeler. I slike tilfeller må den som mottar arven betale det overskytende til boet. Denne endringen medfører at barnas arv vil utgjøre et verdimessig vern, ikke et gjenstandsmessig vern.
Den nye loven vil således bli lettere å praktisere og gir en større frihet for arvelater til sjonglere med verdier.
Ingen økning for ektefellens arv
Arvelovutvalget kom med forslag om at ektefellens arv skulle økes fra dagens en firedel, til en halvpart, men dette forslaget ble forkastet.
Derfor ble det foreslått en videreføring av gjeldende rett om at ektefelles arver en firedel.
Ektefellens arv kan således fremdeles begrenses til 4 G (kr. 387 000), hvis ektefellen er informert om dette i forkant.
Her fremheves det at den gjenlevende ektefellen er sikret gjennom retten til å sitte i uskifte.
Gir samboerskap en gjensidig arverettslig beskyttelse?
I 2009 fikk arveloven regler om arverett for samboere. Reglene gir samboere arverett hvis de har, har hatt eller venter barn sammen, eller har bodd sammen i minst fem år. Disse reglene foreslås videreført.
Departementet vil ikke tvinge samboere til et mer forpliktende økonomisk fellesskap enn det samboerne selv ønsker. Dette innebærer at samboerskap fortsatt utgjør en samlivsform uten en gjensidig arverettslig beskyttelse, som ekteskapet gir. Samboer står derfor fortsatt like svakt som tidligere.
Samboere kan avskjære den andres rett til arv via testament. Samboere uten felles barn må opprette testament for å gi den andre arverett.
Skifte av dødsbo
Det foreslås blant annet at gjenlevende ektefelle i utgangspunktet har rett til å få overta på skiftet enhver eiendel som han eller hun har brakt inn i felleseiet. Gjenlevende ektefelle skal også normalt ha rett til å overta bolig og innbo som har vært felleseie. Videre foreslår departementet å utvide ektefelles rett til å få utlagt felles bolig med innbo på skiftet når disse eiendelene har vært avdødes særeie.
Forenkling av formkravene til utarbeidelse av testament
I likhet med dagens lov vises det til at testamentet må være skriftlig med underskrift fra testator, og at to vitner må bevitne underskriften som testator signerer med vitnene til stede.
Forslaget innebærer derimot at vitnene ikke behøver å være til stede sammen. Kravet om at vitnene må være godtatt av testator og underskriver etter testators ønske sløyfes også.
Avsluttende bemerkninger
Avslutningsvis må det nevnes at en lovendringsprosess tar tid. Etter fremleggelse av lovforslag står komitébehandling for tur, før forslaget må gjennom første og andre behandlingsrunde før en eventuell lovendring blir til. En bør derfor forholde seg til dagens arvelov inntil videre.
