Problemet er at den ansatte som benytter seg av en slik opsjonsordning, ofte får en skattekostnad på et tidspunkt hvor aksjene i selskapet er lite omsettelige. Når den ansatte får en likviditetsmessig belastning på et tidspunkt hvor det er usikkert om aksjen har noen salgsverdi en gang i fremtiden, medfører dette at slike opsjonsprogrammer ikke fremstår som så særlig attraktive for den ansatte.
Regjeringen innfører nå en ny ordning for beskatning av opsjoner for selskaper i oppstartsfasen. Det nye er at man slipper skatt og arbeidsgiveravgift ved innløsning. Beskatningen blir utsatt til man selger (realiserer) aksjene.
En evt. gevinst skattlegges på realisasjonstidspunktet, som en kombinasjon av lønnsinntekt og aksjegevinst litt etter hvordan verdiutviklingen på aksjene har vært.
På innløsningstidspunktet skal arbeidsgiver beregne en opsjonsfordel som utgjør det beløp den ansatte ville ha blitt lønnsbeskattet for etter de ordinære regler som består i:
Differansen mellom markedsverdi på aksjene og innløsningsprisen
+ betalt opsjonspremie
= Beregnet opsjonsfordel
Denne opsjonsfordelen oppbevares av arbeidsgiver frem til realisasjonstidspunktet.
Når den ansatte realiserer aksjene, innrapporteres denne beregnede opsjonsfordelen av arbeidsgiver som lønnsinntekt og beskattes som dette. Arbeidsgiver må svare arbeidsgiveravgift av den beregnede opsjonsfordel.
Dersom den ansatte har hatt en overskytende gevinst på aksjene, så skattlegges denne del av gevinsten som aksjegevinst.
Dersom den ansatte må selge aksjene med tap, skattlegges ikke vedkommende for opsjonsfordelen og et evt. tap kan fradragsføres i alminnelig inntekt.
Vilkårene for å kunne benytte disse reglene har visse begrensninger, noe som gjør det litt usikkert i hvilken utstrekning nyordningen blir en suksess og vil bli mye benyttet.
Vilkår til arbeidsgiverselskapet:
- Ordningen gjelder kun selskaper som er 6 år eller yngre
- Selskapet må ha gjennomsnitt 10 eller færre årsverk
- Selskapet må ikke ha driftsinntekter eller balansesum på over kr. 16 mill.
- Det offentlige kan ikke eie mer enn 24 % av selskapet
- Selskapet må drive annen virksomhet enn passiv kapitalforvaltning
- Selskapet må ikke være i økonomiske vanskeligheter ved tildeling av opsjonen
Vilkår til den ansatte:
- Må arbeide for selskapet i minst 3 år etter inngåelse av opsjonsavtalen
- Må arbeide minst 25 timer pr. uke i selskapet og ikke eie over 5 % av aksjene i selskapet
- Opsjonene må ha vært opparbeidet i minimum 3 år før innløsning
- Vilkårene gjelder tilsvarende for opsjonsinnehavers nærstående
- Må tiltre stilling i selskapet etter 1. januar 2018
Vilkår til opsjonen:
- Opsjon må innløses senest 10 år etter tidspunkt for tildeling
- Opsjonsfordelen kan maks. være kr. 500.000 i løpet av ansettelsesforholdet.
- Opsjonen må tildeles etter 1. januar 2018
Innrapportering og kontroll
Det er arbeidsgiverselskapet som må følge med på om vilkårene for å benytte ordningen er oppfylt.
Arbeidsgiver må også svare arbeidsgiveravgift og foreta forskuddstrekk av beregnet opsjonsfordel og må innberette til Aksjonærregisteret at aksjene er ervervet under den nye ordningen.
På realisasjonstidspunktet må arbeidsgiver beregne størrelsen på opsjonsfordel som skal beskattes som lønn og rapportere dette via A-ordningen. Dette må også innrapporteres til Aksjonærregisteret som en kapitalkorrigering på aksjene.
Ordningen må imidlertid godkjennes av ESA, før den kan iverksettes.
Avsluttende kommentar
Når det gjelder treffsikkerheten til disse reglene, vil slike «startups»-selskaper ofte vokse over 10 ansatte og i mange tilfeller være avhengig av å innhente ekstern kapital for å videreutvikle selskapet, noe som gjør at balansesummen ofte vil overstige grensen på kr. 16 mill.
Det gjenstår derfor å se hvor populær ordningen blir i praksis.
