Med en voldsom skjerpelse av formuesskatten de siste par årene, og med en varslet « monsterskatt» for bruk av biler, hytter, bolig, båter eller fly eid av eget aksjeselskap "på vei", så har en del norske "rikinger" valgt å flytte til Sveits for å spare skatt.
Dette er forståelig nok for de som har riktig stor formue. Dette gjelder f.eks. Gustav Witzøe som er hovedeier i Salmar-konsernet. Her er det gjort beregninger som viser at det koster ham kr. 1 mill. om dagen å bli værende i Norge.
Når man imidlertid hører at enkelte advokater opererer med en formuesgrense på MNOK 5, for at det vil være regningsvarende/lønnsomt å flytte, så er man «på ville veier» mht. å flytte til Sveits av økonomiske grunner.
Som det er gjort beregninger på må man som bosatt i Norge, ha en finansformue på ca. MNOK 70, før man vil sitte igjen med ca. kr. 500 000 netto til dekning av eget forbruk. Forutsetning som er lagt til grunn at man flytter til Zug, der formuesskatten er kun 0,27 %. Med 3 % avkastning på formuen, så vil avkastningen være MNOK 2,1 før skatt og MNOK 1,63 etter skatt. Av det beskattede overskuddet på MNOK 1,63, går MNOK 1,12 i skatt, og man sitter tilbake med ca. kr. 510 000.
Dette viser at det å melde utflytting til Sveits er ikke for «hvermansen», og at man før beslutning om utflytting tas, bør være litt selektiv mht. hvem man hører på av rådgivere i denne forbindelse.
Hvorfor velger man å flytte til Sveits ?
Dette er fordi skatteavtalen mellom Norge og Sveits, gir Sveits retten til å ilegge formuesskatt på skattytere som tar fast bopel der.
Dersom man disponerer bolig i tilflytningslandet, ansees man som skattemessig bosatt i Sveits og fritas med dette for formuesskatt i Norge.
Det er imidlertid også et vilkår for utflytting at man har såkalt «alminnelig skatteplikt» i tilflytningslandet.
Sveits har et litt spesielt skattesystem og hvor skatten utmåles på grunn av familiens kostnader til livsopphold en såkalt « lump sum» -skatt. Man kan derfor forhandle med skattemyndighetene rundt hvor mye man må betale i skatt, for å ansees for å ha alminnelig skatteplikt til Sveits.
Hvis du har bestemt deg for å flytte til Sveits - Hvilke regler gjelder i Norge mht. utflyttingen ?
- Du må ta fast opphold i utlandet
- Du kan ikke oppholde deg i Norge i mere enn 61 dager i året, i de 3 første årene etter utreise/flytte-året.
- Du kan ikke disponere egen bolig i Norge etter utreisen
- Dette gjelder også å leie bolig
- Du kan ikke omgå dette ved å overføre bolig til nærstående som barn
- Hvis du har eid fritidsbolig i mere enn 5 år, kan du beholde denne etter utreisen og likevel får aksept for å være emigrert skattemessig.
Disse vilkårene må være oppfylt sammenhengende i 3 år etter utreiseåret. I hele perioden er man formelt skattepliktig i Norge etter norsk intern rett, men dette overstyres av skatteavtalen.
Exit skatt på latente gevinster blir dessverre ikke lenger skattefrie etter 5 år, ( slik reglene var tidligere hvor den latente skatten bortfalt og man kunne flytte tilbake til Norge etter 5 år, uten noen skattemessig konsekvens )
Hvilke inntekter blir fremdeles beskattet i Norge etter utflyttingen ?
- Styrehonorar fra norske selskaper
- Utbytte fra norske selskaper utdelt til personer- kildeskatt i Norge på 15 %
Fremskutt generasjonsskifte ved å overføre store verdier til barn i forkant.
Mange "rikinger" har funnet det hensiktsmessig å gi vekk store deler av verdiene sin til det av barna som flytter til Sveits.
Ivar Tollefsen overførte blant annet 90 % av verdiene til sin datter før hun flyttet til Sveits.
Dette har 2 fordeler :
- Aksjonæren ( typisk far) som fremdeles blir boende i Norge, slipper formuesskatt på sin store formue
- All risiko for en fremtidig innføring av arveavgift fjernes
En vanlig måte å gjøre denne overføringen på, er å overføre store deler av B-aksjene i selskapet til det «utflyttende» barn.
Far blir sittende igjen med A-aksjene i selskapet, og beholder kontrollen over selskapet.
Her eksisterer det imidlertid noen feller å gå i, og hvor ting kanskje begynner å «lukte» litt, og det ikke er helt usannsynlig at skatteetaten vil kunne hevde at transaksjonen må såkalt gjennomskjæres :
- Hvis det er flere arvinger, og disse øvrige arvingene ikke får tilsvarende verdier samtidig.
- Det samme er tilfellet hvis det foreligger en underliggende avtale med far, om at den arvingen som har fått alle B-aksjene og har flyttet til Sveits, senere skal/er forpliktet til å overføre en del av arven til sine søsken i fremtiden.
- Hvis far har betinget seg en rett til når som helst å innløse alle B- aksjene til en symbolsk pris eller skattemessig verdi.
Hvor far beholder kontrollen i form av A-aksjer og styreflertall, og samtidig har mulighet for å innløse
B-aksjene ( til en symbolsk eller lav verdi) , kan man spørre seg om aksjene er reelt overført.
Skatteetaten kan foreta såkalt gjennomskjæring hvis transaksjonen har lite eller intet innhold utover skattebesparelsen. Hvorvidt disse vilkårene for gjennomskjæring er oppfylt i den enkelte sak, vil bero på en konkret helhetsvurdering.
Skal aksjene derimot innløses til såkalt virkelig verdi dvs. markedspris, er det neppe grunnlag for å hevde at eierskapet til det utflyttede barnet, ikke har vært reelt.
Ønsker du bistand til å vurdere slike problemstillinger så ta kontakt med adv. Clas olsen på e-post Clas@advokatclasolsen.no eller på mobil 928 95764
